Tomrefjord Kino 1954 - 2014 (60 årsjubileet)

Starten

Noen av de ansatte på Vik Konfeksjon startet opp å vise film allerede i 1953. Senere samme året søkte Lid og Vik idrettslag Vestnes kommune om konsesjon for kinodrift på forsamlingshuset Heimhug. De startet opp med første visning 31 jan. 1954. Første filmen som ble vist var: ”Den blå lykten”.

Kinolokalet

Først var det ungdomshuset Heimhug som ble brukt. Dette huset ble revet i 1974 og sto der dagens parkeringsplass ligger, nedenfor stadion.

Da forsamlingshuset Idahall sto ferdig i 1967, flyttet kinoen over dit.

Det var ikke langt å flytte, så etter at maskinen var demontert på Heimhug ble den bært over vegen og opp på maskinrommet i Idahall av ivrige dugnadsfolk. Den siste tiden Heimhug ble brukt til kino var det ofte helt fullt og en kunne ha solgt mange flere billetter dersom lokalet hadde vært større.

Det sto ofte folk ute i gangen og kikket gjennom døra inn i salen. På Idahall ble det plass til ca 350 stk. på kinoforestillinger,så det ble stor forskjell sammenlignet med Heimhug, der det var plass til ca 100 stk.

Det har vært bare 4 kinosjefer i kinoens historie. Den første var Erling Selnes: 1954 - 1960 så tok Gunnar Hølgenes over roret fra: 1960 - 1977, deretter: Svein Breivik: 1977 - 1987 og tilslutt nåværende kinosjef Arvid Hungnes.

Besøk

Besøket har gått kraftig ned siden 60 og 70 tallet. Slik det er idag er det mest besøk på barnefilmer. Det er veldig vankelig å få bra besøk på voksenfilmer. Den best besøkte filmen kinoen har vist er Ivo Caprinos: ”Flåklypa - Grand Prix”, den rekorden ser ut til å være uslåelig, 1418 personer såg denne filmen på Tomrefjord kino i 1976.

Teknisk utstyr

Den første filmfremviseren som kinoen kjøpte, var en 16 mm fremviser (RCA). Den ble brukt fra 1954 og frem til 1959, da ble det investert i en ny 35 mm. kinomaskin av tysk fabrikat (Zeiss Ikon - Ernemann 8 B). På denne maskinen kunne det monteres linser for Cinemascope - filmer, d.v.s. at en fikk et mye større og rektangulert bilde på lerretet. Slike linser ble tatt i bruk i 1963.

I 1974 ble det kjøpt en maskin til av samme merke som den kinoen hadde fra før. Dette ble gjordt for å slippe pauser i filmene og for at maskinistene skulle slippe oppspoling før forestillingen og nedspolingen etterpå. Filmene har fra 4-12 akter, alt etter hvor lang de er, disse måtte tidligere skjøtes sammen til to ruller. Det var skifting av rull som førte til at det ble pause i filmene. Ved å bruke to maskiner, kan maskinisten kjøre filmen "non stop" uten pause, ved at han bytter mellom maskinene uten at publikum merker det (kun en akt i hver maskin). Lyden var i mono helt frem til 1997. Fra starten og helt til 1983 var det bare en høgtaler bak lerretet. Forsterkeren som da ble byttet ut var på 25 watt. I 1983 ble det investert i et kraftigere lydanlegg

(2 x 100W) med monolyd i to "kanaler" (en høytaler på hver side av lerretet).

Kinoen hadde mye trøbbel med dette anlegget, og reparasjonene ble heldigvis dekket av garantien. Det lydanlegget kinoen har i dag, ble innkjøpt i 1997. Dette er et "Dolby - A" stereo anlegg med surround (effektlyd). Slike anlegg ble vanlig på større kinoer allerede fra midten av 80 tallet. Bak lerretet er det nå 3 store høgtalerkabinett med et diskanthorn, et mellomtone og et bass element i hver. I tillegg er det 8 surround høgtalere på veggene i salen. (3 stk.på hver sidevegg og 2 stk. på bakveggen). Slike lydanlegg er utviklet etter samme prinsippet som PA - anlegg (som blir brukt til orkestermusikk, teater etc.) men er produsert spesielt for kinolyd. Det har 4 kanaler (1 forsterker på: 4 X 400W). Ellers er det spesielle lydhoder på maskinene for optisk avlesing av stereo - lydspor på filmen (disse er nå blitt byttet ut med laser avlesere). Anlegget har en lydprosessor med for - forsterkere, Dolby A -filtere, dekodere og equalizere og div. innebygde reserveløsninger. Det er også en egen kontrollenhet, der maskinisten kan kontrollere lyden i alle kanalene. Det er fagfolk som har montert selve anlegget og stillt det inn etter de akustiske forholdene i salen, så godt som det lar seg gjøre. Prisen på dette anlegget var ca. kr.110.000. Denne investeringen førte til at publikum fikk et mye bedre "lydbilde" (naturligere lyd)

Den første tiden med 35 mm. filmer var det kullbuelamper i maskinen (kullstifter) som måtte mates manuelt, hvis ikke ble det mørkt på lerretet. Så maskinistene måtte være oppmerksomme å følge med hele tiden. Dette slipper en heldigvis i dag, da det er 900 watts Xenon lamper som blir brukt. Disse er fylt med en sjelden gass under trykk og gir et særdeles hvitt lys som egner seg veldig godt til kino. Det første kinolerettet på gamle Heimhug var slik konstruert at det kunne heises oppunder taket på scenen, når denne skulle brukes.

Da kinoen flyttet over til Idahall, ble det kjøpt nytt lerret, som ble fast montert på sceneveggen. Lerretet ble brukt i hele 25 år , og ble til slutt skadet av varmen fra noen lyskastere som sto plassert for nært inntil, iI tillegg var det blitt gult av røyk, slik at det måtte skiftes ut i 1992

I 2008 etter renoveringen, av Idahall måtte vi pga. at scenen ble utvidet improvisere å lage til en manuell opphenging og opprullingsordning på lerretet. Dette var veldig tungvint og tidkrevende og det ble stor slitasje på lerretet. i tillegg var det for lite i forhold til den nye scenen. Nytt motorisert opprullbart lerret ble innkjøpt og tillaget på dugnad med kyndig hjelp og økonomisk støtte fra STX Langstein as. sine ingeniører samt en konsulent fra Norsk sceneteknikk as. i Oslo.

I 2011 ble det en ”ny tidsalder” for kinoen i og med at alle kinoene i Norge måtte digitaliseres. Dersom vi ikke ville være med på dette hadde kinoen blitt lagt ned. Folket i bygda protesterte mot nedleggingsplanene og gikk i fakkeltog for å presse på slik at det ikke skulle skje. Digitaliseringen ble gjennomført tross dystre utsikter da kommunen ikke ville være med på finanieringen pga. dårlig økonomi. Det ble et stort økonomisk løft for kinoen. Lån måtte tas opp men heldigvis ordnet det seg tilslutt med kommunal garanti på et lån i Sparebanken Møre på 110.000, pluss et rentefritt lån hos NORSK KINO OG FILMFOND på kr 200.000 som egenkapital på digitalt kinoutstyr, dette var nødvendig for å få dette utlevert. Vi fikk gavemidler på sammen kr 80.000 fra forsikringselskapet Gjensidige og vi samlet i tillegg inn penger blant firma og bygdefolk til digitaliserngen, da vi ikke kunne låne mer penger. Resten er finansiert gjennom en nasjonal ordning (spleiselag) for digitalisering av kinoene i Norge der NORSK KINO OG FILMFOND, filmselskapene og alle kinoene i Norge er med. Dette er blir ordnet som, et for kinoen, rentefritt og avdragsfritt lån i DNB med garanti i utstyret. Mye dugnad ble utført også på dette prosjektet, av kinoens styremedlemmer og medhjelpere. Kinoen har også fått installert 3D anlegg og teleslynge for svakhørte. Dette skjedde på slutten av 2015 (altså en god stund etter 60 årsjubileumet).

Stoler

Stolene var ikke så mye å skryte av de første årene. Det var harde trebenker, klappstoler av tre og rørstoler. 1979 kjøpte kinoen 110 nye stoler, disse var mye mykere og hadde stoff-trekk og armlener. Det ble noen år senere kjøpt inn 100 plaststoler i tillegg. Da kunne en slutte å bruke de gamle rørstolene, som hadde blitt så slitt og flisete at publikum fikk ødelagt klærne sine. Idahall kjøpte på midten av 90 tallet en hel del brukte stoler fra et hotell. Stolene ble trekkt opp igjen og disse blir også brukt på kinoen. Det har vært klaget mye på stolene våre opp over årene, men det var ikke økonomi tiå skifte dem ut.

Amfi

I 2004 fikk vi tilbud om å ta over et gammelt skyvbart amfie uten faste stoler fra det gamle kulturhuset på Molde. Betingelsen fra Molde kommune som eide dette, var at vi fjernet det selv. Her måtte det jobbes hardt på dugnad en hel dag og langt på kveld, for å demontere og dele det opp med vinkelsliper for å få det ut og lastet på en lastebil som Tomra Maskin lånte oss gratis. Amfiet ble samme år montert på Idahall til glede for kinopublikum og andre som fikk mye bedre sikt til det som foregikk på lerretet og på scenen. I 2012 og begynnelsen av 2013 ble det av Musikkens venner i Tomrefjord med god hjelp fra flere firma og privatpersoner skaffet penger til nytt stort teleskopamfi med fastmonterte rekker av høgryggede kinostoler. Dette var helt nytt og kom fra Kina. Monteringen skjedde i januar og februar 2013, på dugnad, og kinoen var da stengt i 2 måneder. Dette amfiet er motorisert og er forholdsvis lettere å ha inn og ut enn det gamle, og det er ikke lenger nødvendig å bære og sette opp enkeltstoler, ihverfall til vanlig, bare dersom det blir veldig mye folk og det må ekstrastoler til. To mann må reise opp og legge ned rekkene med stoler manuelt når amfiet skal ut og inn, men det er en enkel operasjon.

Kioskdrift

Kinoen har i perioder drevet kiosksalg. Kiosksalget slik det er opplagt i dag, gir en bra fortjeneste , og uten denne inntekten hadde det vært vanskelig å holde driften i gang. Det ble innkjøpt en popkornmaskin i 1996 og den ble delvis finansiert ved at kinoens medhjelpere stillte som dansevakter og var med på vask av båter bygd på Langsten. Kiosken har vært største inntekstskilden til kinoen i årevis og i 2013 kjøpte vi en ny og dobbel så stor popcornmaskin. Investerte også i kassa - apparat og betalingstermnal samme året

Markedsføring av filmene

Annonser i avisene har vært den viktigste markedsføringen og er det fortsatt, i tillegg til oppsetting av plakater på butikker kiosker og arbeidsplasser. En periode annonserte kinoen på Vestnes lokalradio (VLR) , også Radio Romsdal (FM 1) ble brukt.

Kinoen har i flere år laget og fått trykket program som ble sendt til de fleste husstandene i Vestnes. Disse ble finansiert med annonsesalg. Dette gikk bra , men det ble brått slutt da det ble et kraftig prishopp på portoen for utsendelser av uadressert C– post. Kinoen kommer til å satse på ekstra markedsføring av filmene ved å ha egen hjemmeside på Internett. Nå har facebook / sosiale medier kommet som en viktig kanal der vi har egen side som brukes til å kommunisere med publikum og å markedsføre filmene på.

Reklameinntekter

Det har vært prøvd flere ganger å øke kinoens inntekter ved å vise reklamebilder / lysbilder for diverse lokale firma, foran forestillingene, men det var ikke mye kinoene fikk betalt hos reklamebyråene for å vise platene. Derfor tok kinoen over reklamesalget selv, og fikk da hele inntekten. Da ble det samtidig slutt på reklamefilmene som noen kanskje husker at kinoen viste i tidligere tider. Men det var mye arbeid med reklameplatene og de var dyr å produsere. Det var heller ikke enkelt å skaffe kunder. Kinoen har i mange år vurdert å begynne å vise reklame med dias (vanl. lysbilder) etter at det ble slutt med å lage plater, disse er mye billigere, men nå er det er digitalt fremviserutstyr som er blitt vanlig å bruke til reklamevisning. Digitalt reklamefremvisningsutstyr ble innkjøpt i 2012. Det har gått tregt med å komme i gang med dette, ser ut som at det må jobbes mye med salg og hjelp med tillagingen av reklamebilder. Håper å få til dette, da det kan bety mye økonomisk.

Økonomi

For å vise film måtte de selvsagt ha utstyr, det var ikke penger i laget til å finansiere dette, slik at den første tiden måtte de låne en filmfremviser av Romsdals ungdomssamlag. For å få finansiert eget filmapparat måtte det både andelstegning og lån fra privat til. Disse pengene

fikk de fleste tilbake allerede året etter. I tillegg måtte det arrangeres danser for å få inn nok penger. Kinoen hadde bra besøk de første årene, så allerede i 1959 ble det investert i nytt kinoutstyr. Billettprisene var den gangen kr 2 for voksne og kr 1 for barn. Det gikk så bra med kinodriften en periode at det ble penger til overs til delvis finansiering av andre ting i bygda , b.l.a. idrettsplassen . I denne periode da kinoen ikke hadde så stor konkurranse med andre medier som Tv, video og Dvd., ble det betalt litt lønn til de som jobbet med kinodriften, men i 1987 ble det bestemt at kinoen skulle drives kun på dugnad. Kinoen og forsamlingshuset Idahall hadde en lengre periode en form for ”samdrift” med felles konto i banken. Likevel ble det ble ført to regnskap. Det har gått opp og ned med inntektene, men i 2013 fikk vi et historisk stort overskudd som mye skyldes det nye amfiet tror vi.

Økonomisk krise og ny eier

I 1991 var det krise i økonomien for Idahall og det ble avgjort på ekstraordinært årsmøte at Tomrefjord idrettslag skulle få ta over både Idahall og kinoen. Senere samme år ble det på ekstraordinært årsmøte i Tomrefjord idrettslag vedtatt med skriftlig avstemning, at laget skulle ta imot tilbudet om å overta huset og kinoen, slik at det ikke skulle bli stengt. For det var ingen andre lag eller foreninger i bygda som ville ta over huset . Dermed ble idrettslaget eier av kinoen for andre gang, etter at bygdafolket tok over huset og kinoen fra idrettslaget i 1971.

Idrettslaget fikk en veldig god avtale med bankene slik at de skulle kunne ha en mulighet til å få det til å gå rundt økonomisk. Kinoen ble i 2011 skilt ut fra Tomrefjord I.l. og er nå en egen forening som er registrert med eget organisasjonsnummeri Brønnøysundreg. Kinostyret består av 5 medlemmer og to varamedlemmer som møter på alle styremøter. Vi avholder vårt årsmøte innen utgangen av Februar.

Kommunen

Kinoen har fått litt kommunal støtte og det har blitt en fast post i kommunens kulturbudsjett, slik at en slipper å søke hvert år. Ellers har det hendt at kinoen har fått penger med kommunen ved nyinvesteringer I dag har kinoen en egenkapital som kan disponeres til nødvendige investeringer. Vi har også fått støtte fra næringsfondet i kommunen, til diverse utstyr de siste årene, både til data - anlegg, kassa- appartat og scaler (scaler er noe som vi måtte ha for å få vist reklame, lokale filmer, tv - sendinger og alt annet enn vanlige kinofilmer).

Samarbeid med andre kinoer

Knoen begynte på 70 tallet å samarbeide med andre kinoer for å få ned fraktutgiftene. Først samarbeidet Tomrefjord kino mest med kinoer på Sunnmøre , senere ble flere av disse nedlagt. Vi trenger ikke å samarbeide med andre kinoer, nå etter at kinoene ble digitalisert. Vi kan vise filmene så mange ganger vi vil uten å måtte sende dem videre.

Takk til alle som har vært med disse 60 årene!

Det er så mange som har vært med å drive kinoen, at det er en umulig oppgave få til en korrekt liste med navn. Det er alltid noen som har vært med lenger enn andre , og vi har i anledning 60 års jubileumet, valgt å hedre den eller de som har vært med lengre enn 25 år, utenom kinosjefene, som regel har disse blitt hedret hvert jubileum og ved andre anledninger.

Til slutt ønsker vi at kinoen får forsette i mange år ennå, til glede for store og små !